Krigen mellom maskulin energi. En forklaring på hvorfor sterke kvinner sliter med å finne den rette.

Nytt år, nye muligheter. 2 måneder er snart gått, og resultatene er for mange kvinner det samme. De finner han ikke. Den sterke mannen de ser etter. Gang på gang kommer håpet. Han virker trygg, stabil og stødig. Så litt etter litt innser hun at ikke denne gangen heller. Må jeg endre meg? Må jeg bli mindre av meg selv? Må jeg døyve den maskuline energien som er drivkraften i meg, for å få et forhold til å fungere? Nei, definitivt ikke, og her er hvorfor.

Det er lettere å snu ryggen til enn å tåle helheten av kvinnens kraft. Stock bilde av sergign

Krigen mellom den maskuline energien og hvem som vinner kampen.

Vi lever i en tid hvor kvinner og menn retter pekefingeren mot hverandre. Menn vil at kvinner skal kreve mindre, kvinner vil at menn skal bli mer. Det er en krig ingen kan vinne. Tilfredshet i seg selv er det som gjelder, men også ærlighet underveis i reisen.

Det handler egentlig bare om å ha det bra og bli sett. De to tingene der. Å tåle hverandre er en del av relasjonen. Det er en del av partnerskapet som man inngår når man velger å dele livet med hverandre. Det er ikke slik at man kan snu ryggen til det man ikke liker og håpe at det går over. Det fungerer ikke sånn.

Mange menn fordummer seg i relasjon med kvinner. De vet det ligger noe mer bak enn det som er utslaget, samtidig så velger de å ignorere det og la det hele fare fordi de ikke orker ta kampen. Orker ikke ri stormen. Hennes maskuline energi har overtaket, og hans maskuline energi går i dvale.

Ingenting provoserer en kvinne mer enn når hennes følelser blir ignorert. Ingenting skaper enda mer frustrasjon enn å ikke bli møtt og sett når hun trenger det som mest. Når hun skriker ut sin frustrasjon i et rop om hjelp til å slippe å være så maskulin og sterk som hun føler hun må være.

Skal kvinner måtte forklare seg bedre? Blottlegge følelsene sine og tilrettelegge for at mennene skal ha det enklere? Til og med de følelsene de ikke forstår hvorfor oppstår fordi de er full av hormoner og kanskje bare føler masse uten å egentlig forstå hva det er de føler?

Gjør menn det samme om sine følelser og det de egentlig går med der i dypet? Gjør de seg lettere å forstå for at en kvinne skal slippe å stå i det med dem og gjøre det de kan for å forstå sin partner?

Det går selvsagt begge veier. Begge må gli inn i nye energier for å få frem det beste i hverandre. Omega og Alfa. Den feminine og den maskuline kraften. Vi har et ansvar om å finne ut hva hver og en av oss kan gjøre for at partneren vår skal ha det bedre, når det trengs.

Når en mann er trygg på seg selv kan han bære hele verden med en hånd.

En mann som er trygg på seg selv, tåler en sterk kvinne i sin strålende form. Han tåler alt hun har med seg av følelser, selvrespekt, selvtillit og mot. Han blir ikke truet av den maskuline energien som oser i henne bak den røde leppestiften og de høye hælene. Derfor tåler han henne også når hun er frustrert, lei og sliten. Når hun ikke føler seg verdsatt, sett eller forstått.

Han drar henne til seg, og viser henne sin maskuline energi ved å gi henne sin tilstedeværelse. Han er der for henne. Det er alt hun trenger.

Det er ikke rart kvinner kjenner det dirrer i kroppen når hun møter sin overmann. Han som tar eierskap i det han gjør og som står i det under stormene. For hun tenker, han vil stå i det med meg.

For hun vet stormene kommer og hun vet hva hun trenger når det skjer.

Den sterke stødige maskuline energien, som da forsvinner ut av henne, den trenger hun at er hos en partner. Skulderen hun kan lene seg på. Armkroken hun kan krype inn i og gråte hos. Når hun føler seg svak og sliten, eller frustrert og sint. Da trenger hun en partner som tåler henne. Som ser henne. Som lar henne få ri ut stormen med sin tilstedeværelse.

Kan vi som kvinner kreve dette? Definitivt ikke.

En mann må få lov til å være akkurat slik han ønsker å være. Han må få lov til å være slik han trives best.

Kvinner må slutte å prøve å presse en mann til å styrke seg selv, eller be han om å endre seg, men heller finne en mann som er slik som passer til dem.

Og menn som ikke har denne styrken i seg, må slutte å late som. Slutte å lure kvinner til å tro de er i stand til å bære hele dem. Feiler du må du gå eller endre deg. Det er ingen andre valg enn de to.

Vil du ha en sterk kvinne, må du være en sterk mann. Du må gjøre den jobben som trengs, i deg selv, for å kunne bære ikke bare dine egne følelser, men også hennes. På samme måte som kvinner må gjøre det samme for å bli helheten av seg selv.

Det handler ikke om å manne deg opp, men å sette deg inn i det som skjer. Følelsene, eksplosjonen, behovene. Verdien av å la en kvinne få utfolde seg og bli helheten av seg selv er helt enorm. Den gaven du som mann får ved å ta i mot henne og se henne og forstå henne, den er unik.

Kvinner, stå stødig ved roret.

Etter mange dårlige forsøk er det lett å gi opp. Lett å tenke at det er noe i en selv som er feil. At man er for mye. At man er for sterk. At man er for krevende. Alle de tingene vi har hørt og blitt advart mot gjennom hele livet. Fordi vi har noe i oss som er nytt og skremmende. En drivkraft bygget på maskulin energi som gjør oss til en helhet mange ikke takler.

Det er lett å sette pekefingeren på de som er annerledes enn seg selv. Lett å gjøre dem til et problem, fordi de påvirker noe i oss negativt.

Kvinner, stå stødig ved roret. Vær stolte av dere selv. Alt dere har blitt som verden virkelig trenger. Du må ikke tilpasse deg for å finne din mann, din mann vil komme. Det er bare et fåtall som forstår hvilken gave du er, og når du finner han så vil det være verdt det. Tro meg.

Happy Valentine’s day 💕

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *