Frustrasjon og følelser, og et innblikk i hvordan du kan fjerne mørket som omringer meg til tider.

Jeg har det som regel bra. Veldig bra. Men noen ganger får jeg nok.

Det er ikke mange som er så heldig som meg, det er det første jeg vil si. Jeg er heldig. Superheldig. Det å få jobbe med å hjelpe mennesker finne kjærligheten gir livet mitt mening. Å gi mennesker muligheten til å finne noen som ser dem, som setter pris på dem, som elsker dem, det er en fantastisk jobb.

Samtidig så trur jeg det er en grunn til at det ikke er mange som har denne jobben.

Det å se mennesker slik de egentlig er. Bak maskene, bak det vi ofte skjuler. Det man ikke tør åpne seg opp om. Behovene man har som man kanskje er flau over, eller føler er upassende. Det krever innsikt som ikke bare kommer med kunnskap. Det kommer innenfra. Det bare ER der.

Jeg ser på min egenskap som en ekte gave, som jeg er utrolig takknemlig for, men den kommer også med en dyster bakside. For når jeg tar inn det gode, tar jeg også inn det vonde. Jeg føler smerte når andre har det vondt. Når verden lider, eller en hel nasjon snakker om sorg så har jeg bare lyst til å gråte, konstant. Når folk er frustrerte så blir jeg frustrert. Når folk er sinte så sliter jeg med å ikke bli sint.

Det krever så mye krefter fra meg daglig for å ikke bli påvirket av negative følelser at jeg sliter meg ut til tider. Noen ganger får jeg bare nok. Da ønsker jeg ikke å leve lenger. Da orker jeg ikke mer av alt det vonde som er der ute i verden.

Det er lett å si, be om hjelp. Finn noen som du kan snakke med som vil hjelpe deg gjennom det dystre som du tar innover deg. Samtidig vet jeg at det å be om hjelp i dette landet vil føre til en ting, at jeg skal fikses. At jeg skal reddes. At alle midlerskal settes inn for at jeg skal slutte å føle.

Når jeg var innlagt i 2012 fordi mørket ble for mye for meg å håndtere bestemte jeg meg for en ting. Jeg nekter å la meg dyttes inn i et system hvor det å ha det som meg blir sett på som noe feil som må fikses.

Ja, det føles innimellom som en lidelsen, fordi smerte er vondt. På samme måte som fysisk smerte er vondt. Samtidig er den lidelsen og mitt følelsespeker en del av helheten som gjør at jeg kan gi den gaven jeg kan til single hver eneste dag.

Hvorfor skal jeg måtte fikses, når det er samfunnet det er noe galt med?

Hvorfor skal jeg måtte fikses, når det er lidelsene rundt meg, i menneskene rundt meg som skaper lidelse i meg?

Det er dette spørsmålet jeg håper at vi nå kan ta fatt på. At vi kan begynne i riktig ende. At min lidelse kan bli mindre fordi samfunnet som en helhet lider mindre.

At folk får det bra er min medisin. Det er det jeg trenger for å ha mer glede og mindre smerte i min hverdag.

Kan du hjelpe meg med det?

8 thoughts on “Frustrasjon og følelser, og et innblikk i hvordan du kan fjerne mørket som omringer meg til tider.”

  1. Et stort problem er at vi har, i flere tiår, hyllet denne individualismen. Den har gjort at vi alle motarbeider hverandre, i stedet for å skape sammen.
    Vi trenger å flytte fokus over på fellesskapet. Fellesskapet er vi alle. Det er ikke staten, det er ikke enkeltrepresentanter. Det er oss alle. Gjennom fellesskapet skaper vi en trygghet, for oss alle. Skaper vi en fremtid, for oss alle. Hjelper vi både de svake, og de sterke (faktisk!).
    Vi må begynne å bekjempe denne individualist-kulturen. For vi jakter alle etter å vise hvor sterke og flinke vi er på egen hånd. Det gjør oss bare svake og ikke den gode måtens sårbare.
    Fellesskap. Vi trenger mer fellesskap.

    1. Helt enig Andreas! Du har alltid hatt fine tanker om mennesket og samfunnet og det har jeg satt pris på selv om vi ikke alltid er enige på andre ting. Dette du sier her er så spot on.💕

        1. Takk Andreas. Det har jeg. Kvalitetstid med mamma og nå kvalitetstid med kjæresten. Perfekt kombo 🙂 Håper din jul har vært god også.

  2. Kjenner meg igjen på deg Ane og har hatt noen vonde dager. Mye renselse som skjer nå og da blir det lettere for oss. Jeg var også innlagt 2012 og kom til samme konklusjonen.

    1. Det sies at hvert 7 ende år vil være krevende. Det er da vi vokser.Og det føler jeg stemmer. 2012 og 2019 har vært slik for meg. Sender over en stor klem til deg.

  3. En klok mann sa en gang at man egentlig trenger psykolog om man IKKE blir stressa av samfunnet og de problemene vi står overfor nå. Jeg tror det var Stoknes, men er ikke helt sikker. En av økopsykologene var det, i alle fall. De har mye klokt å si. 🙂

    1. Åh det var det fineste jeg har lest på lenge. Og det er jo så sant. Noe er galt hvis man ikke blir stressa av alt det som skjer nå. Økopsykologer skal jeg følge i 2020. Settes på lista. Takk! 💕

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *