Leter du etter den store kjærligheten? Refleksjoner fra en ex-matchmaker.

Etter 11 år i kjærlighetsbransjen hoppet jeg av karusellen. 1 Juni var min første arbeidsdag i ny jobb og i ny bransje.  Det å være borte fra bransjen har gitt meg muligheten til å reflektere over kjærligheten på en annen måte. Hvorfor er frustrasjonen så stor blant ufrivillig single? Hvorfor er det så vanskelig å finne den rette i dag? 

Den enkle, fine og store kjærligheten.

Det er ikke slik at jeg aldri lenger tenker på dating. Jeg har fortsatt noen kunder fra tidligere som jeg hjelper før jeeg er helt ferdig med jobbe min og jeg kommmr nok alltid til å være matchmaker på hobbybasis. Jeg har et talent i det å se hvem som passer sammen og jeg liker det å bidra til at fine mennesker finner hverandre. Jeg har hatt en pause på letingen denne sommeren for å komme meg på plass i ny jobb og finne roen, men nå er jeg så klar for å finne frem den magiske matchmaker staven min og trylle litt igjen.

Den virker så vanskelig å finne denne store kjærligheten. Komplisert, krevende, vanskelig. Men egentlig så er den der rundt oss hele tiden og den er vakker og ukomplisert.

Ved å finne en partner som virkelig er rett til deg, beholder du sommerflørten hele året.

Hvorfor sliter vi med å finne den rette?

Det er mange grunner til at vi sliter med å finne kjærligheten i dag. Skal jeg ramse opp alle årsakene ville denne posten blitt så lang at halvparten hadde hoppet av halveis.  Derfor skal jeg oppgi de årsakene jeg synes er verst og størst.

Vi er blitt noen skikkelige pingler. I virkeligheten vel å merke. På nett er vi tøffere enn toget.

Vi kaver rundt på datingsider og apper, og raver rundt på byen. Vi flørter over nett og sender nakenbilder av oss selv, eller blir med ukjente hjem og har sex, men vi tør ikke be noen vi liker ut på kaffe.

Hvordan skal man møte noen når man gjemmer seg bak PC eller mobil skjermen? Hvordan skal man bli kjent med ekte mennesker når man ikke tør å starte en samtale når man er edru, eller tar kontakt med noen man liker med en enkel invitasjon for å bli bedre kjent?

I tillegg så lider vi av perfeksjonisme. Ofte vil vi ha noe som er så perfekt at det ikke eksisterer. 

Vi har mistet evnen til å se verdien av hvordan noen får oss til å føle oss og leter etter noen som får oss til å se bra ut.  

Jeg pleier å dele de ufrivillige single inn i 3 kategorier. 

Kategori 1 leter etter kompliserte relasjoner. Det er deres komforsone. Det er det som føles vant og behagelig på tross av smerte. Når de finner en du mener er rett, klarer heller ikke å kommunisere egne behov i frykt for å bli avvist og forlatt, og dermed er den onde sirkelen i gang. De forblir i forhold som ikke er rett for dem, med mennesker som ikke ser verdien av dem. Det nytter ikke å finne den rette til disse menneskene fordi de vil ikke vil se verdien i de som ser verdien av dem. Det enkle blir for enkelt og de blir ikke tiltrukket.

Tips til deg som vil bli matchmaker: Hjelper du disse menneskene se sin egen verdi og kutte ut det selvdestruktive væremåten, så finner de den store kjærligheten.

Kategori 2 er de som ikke tar tak i seg selv men forventer at en partner skal redde dem. Det er deres løsning. Det er det som føles rett for dem å gjøre. De ser ikke at de krever noe man ikke kan kreve av en partner. Det nytter ikke å finne den rette til slike mennesker fordi de vil tømme partneren for energi. De vil kreve og kreve og skylde på partneren for at forholdet ikke fungerer.

Tips til deg som vil bli matchmaker: Hjelper du disse menneskene elske seg selv og ha det bra med seg selv, så finner de den store kjærligheten.

Kategori 3 er så redd for å ikke være bra nok at de ikke tør ta i mot kjærligheten. Deres løsning er å si at de er klare men så leter de bare etter feil, eller tør ikke gå etter det de vil ha. Denne epidemien er økende i Norge og er mest frustrerede av alle årsaker spør du meg. Alle disse kunne funnnet den store kjærligheten for lenge siden bare ved å tørre be de som de liker ut.

Tips til deg som vil bli matchmmaker: Hjelper du disse menneskene tørre å bli avvist og se verdien av det å stole på andre mennesker så finner de den store kjærligheten.

Så er det resten av oss. Vi som har det bra med oss selv. Vi som vet at et forhold handler om å gi og ikke få. Vi som ser etter en partner som har det like bra med seg selv som vi har det. Vi som ser etter en bestevenn, elsker og samarbeidspartner i ett. Vi som er åpne for å finne den rette.

Hvorfor finner ikke vi den store kjærlighete? Vi finner den store kjærligheten når tiden er inne. Når vi er på rett plass til rett tid. Når vi her det sykt gøy uten en partner. Når vi nyter livet og storkoser oss.  Da kommer den store kjærligheten. Jeg lover. 😉

God høst!

og husk – det enkle er ofte det beste!

Gjør jobben og resultatet kommer!

 

 

5 thoughts on “Leter du etter den store kjærligheten? Refleksjoner fra en ex-matchmaker.

  • Hei!
    Jeg jobber med positive kommunikasjon, holdninger og handlinger. Lederkurs om motivere og lede seg selv. Elsk deg selv og du har mye positivitet å gi. Jeg er i tillegg sterk intuitiv gave med coaching hvem som passer til hvem og hatt mulighet for å jobbe som match maker viss du trenger flere flinke folk. . Jeg er singel og ønsker meg av hele mitt hjerte en match som jeg har sendt til deg.
    http://www.helhetsterapeut.no
    referanser: face book: Helse & Allergisenter

    • Ane

      Hei Reidun. Det er stort behov for selvstenige dyktige matchmakere og du har masse av det som er nødvendig så jeg ville absolutt vurdert det hvis jeg var deg. I mellomtiden har jeg deg notert og dukkert det opp en bra match så tar jeg kontakt 🙂

  • Andreas

    Jeg ser samme «mønster», samme… «spor» i alle tre. Det samme som er i mye av samfunnet i dag.
    Mh, du kjenner meg nok godt nok ved dette tilfelle til å vite at jeg sporer inn på politikk. Men det er jo egentlig filosofi. Hvordan forhold mellom mennesker utvikler seg, osv.
    Uansett… Alt dette handler jo om å se på mennesker, og dermed seg selv, som objekter. Det er nedbrytende og skadelig. De løsningene du prater om er jo det å se på seg selv, og med det, andre, som et menneske. Se verdien i seg selv.
    Kjærligheten blir undervurdert. Ikke bare som i sex, men som i, mellom mennesker. Hvordan skal noen som aldri opplevd kjærlighet, ikke vet hva det er, kunne finne den?
    Den uvitenheten om hva kjærlighet er, gjør at folk fokuserer mer på ytre, overfladiske ting, verdier. Hva andre har for krav for å «like» en, heller enn hvem som faktisk bryr seg om en, til trass for ens feil og uperfekte, menneskelige, sider.
    Det er det jeg ser i den første, og den siste, «kategorien». Folk som jakter etter aksept fra andre. Derfor skyver de fra seg partnere de er redde for de vil bli ledd av for at de velger, sett ned på, foraktet, eller ikke likt, for at de velger, er sammen med.
    Nummer to synes jeg er vanskeligere å plassere. For det er to forskjellige personligheter, som kan ha samme trekk der. Den ene er den som er ødelagt, som ikke ser noen verdi i seg selv. Som trenger mer hjelp enn bare det å se en mening med livet, se verdien i seg selv. Men i tillegg kan en annen, langt mer alvorlig (vampyr!) personlighet falle i kategori to; narsissisten.

    Det alvorlige problemet er at folk som ikke vet hva kjærlighet er, får barn. Så møter disse barna, fra hver sin familie, hvor de aldri fikk lære at de var verdifulle og elsket som de er, hverandre. Starter en ny familie. Hvordan skal disse to nå kunne lære sine barn igjen at de er elsket, samme hva? De fokuserer jo istedet på det samme som de lærte seg som barn; på hvor flinke barnet er på skolen, skryter av og er så stolt av barnet når barnet presterer. Men snur ryggen til og bryr seg ikke, når barnet ikke presterer.
    Så blir det flere og flere som utvikler det forholdet til «kjærligheten», at den er noe en må gjøre seg fortjent av, fortjent til, og når en har gjort seg fortjent til den, noe en kan kreve.

    Hmh. Jeg klarte å si det jeg tenkte uten å dra inn alt for mye politikk. *stolt* 😛

    • Ane

      Så fantastisk fint analysert Andreas! Du setter så fint ord på ting og gir meg en god følelse om at det er enklere å ikke misforstå meg nå enn før, og det er jo noe jeg har jobbet med de siste årene. Jeg håper at vi alle litt etter litt vil kunne bli flinkere til å se hverandre som mennesker. At vi setter pris på helheten av det vi er, med gode egenskaper og utfordrende egenskaper. Vi får se hvordan det går, men jeg har i alle fall trua. Og ja jeg er veldig stolt av hvor lite politikk du dro inn i dette. Kjekt å se innlegg fra deg igjen. <3

      • Andreas

        Jeg har aldri oppfattet deg som vanskelig å forstå.

        M-mm, jeg tror, og jeg synes, det virker som om samfunnets pendel svinger tilbake igjen den andre veien, at vi går mot tider da mennesker er gått lei av egoismen, materialismen, det overfladiske, og blir mer og mer opptatt av det å bry seg om hverandre, kjærligheten, samholdet. Det å finne gleden i hverandre, i å ha det godt sammen, ikke bare sitte og spise en sjokoladekake i sofaen foran TVen, helt alene. Men at det er så mye større glede i å dele den med andre. For å overdrive litt…
        Samtidig har vi fått en uvane med å prate i ekkokammere og utelukke de som er (for) annerledes.

        Oh, ja, som alltids, jeg leste noe for en tid tilbake siden som minnet meg om deg, som jeg ville sende videre til deg. Men er det over og ut for din del med matchmaking så er det kanskje ikke så interessant. Men uansett:
        https://darlingmagazine.org/in-the-game-of-who-cares-less-nobody-wins/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *