Jeg skulle ønske jeg kunne gitt deg mer selvtillit.

Jeg skulle ønske at du hadde mer tillit til deg selv. At du kunne se deg selv med de øynene jeg ser deg. At du forstod hvilken verdi du innehar, på tross av de tankene som har bygget seg opp i deg.

lifestyle and people concept – hipster man looking for something in his bag on city street

De single sliter med tillit til seg selv.

Hver eneste dag mister en singel person muligheten til å finne en flott kjæreste på grunn av manglende selvtillit.

Jeg tror vi mennesker glemmer hva selvtillit er. Vi tar ikke innover oss hvor mye mangelen på det, kan ødelegge.

Vi ser på mennesker med stor selvtillit og tenker at de har lært noe vi ikke har lært. De kan noe som gjør dem bedre enn oss. De er vinnerne, mens vi som ikke har hodet like hevet er taperne.

Sannheten er at disse menneskene ofte taper like mye som oss andre. De blir like usikre og redde når det kommer til stykke. Når noe viktig skal gjøres. Når noe betydningsfullt skal oppnås.

Tillit til seg selv. Hva handler det egentlig om?

Troen på at man er bra nok. At man vil bli sett. At man vil bli elsket. . Logiske ting vi tenker på når vi tenker selvtillit.

Men det handler om så mye mer enn det.

Når et menneske over tid har mistet tilliten til seg selv, mister det menneske også tillit til andre. Det å stole på at noen vil noe bra, med oss, eller for oss, forsvinner sakte men sikker.

Vi tenker det verste. Vi ser for oss de verste scenarioene og vi tenker og tror ting som ikke stemmer. Frykten for å nok en gang bli avvist gjør at man stenger av muligheten før man har sett om den er der.

Daglig er jeg innom en gruppe med over 1600 single som leter etter en kjæreste.

Noen av disse sliter veldig med å få seg en kjæreste. De har en del andre forutsetninger enn de fleste der inne og fordi de har blitt avvist mange ganger, så har forventningen om avvisning også blitt veldig stor. De har mistet tilliten til at de vil bli funnet bra nok.

Og de tankene som oppstår på grunn av dette (forventningen om avvisning) er faktisk en større grunn til at de ikke har en kjæreste i dag, enn det de selv ser på som grunnen. (dårlig økonomi, alene med barn, psykisk eller fysisk sykdom, osv)

Med en gang dialogen blir stille, så tenker de at den andre ikke vil mer. At den andre har funnet noen mer interessante å snakke med. At den andre har innsett at de ikke innehar de tingene som nesten alle single føler samfunnet har som krav at man skal inneha.

Og noen ganger er det sånn. Noen ganger er stillheten et tegn på at man er blitt målt og ikke funnet god nok.

Men ofte, de aller fleste gangene handler det bare om at man er to mennesker, med like lite tillit til seg selv. To mennesker som på grunn av den manglende tilliten har mistet troen på at man faktisk kan bli sett og elsket som man er.

Og det, det synes jeg er forferdelig trist. At så mange mennesker sitter der ute og mister muligheten de har, fordi de har mistet troen.

Måtte 2020 bli året hvor vi innså at det å ha tillit til seg selv, det er viktigere enn å være god i matte eller geografi. Hvor trening av vår mentale helse ble like viktig som trening av vår fysiske helse. Hvor tanketrening ble like viktig som løpetrening. Hvor teknikker for mentale forbedringer ble like viktig som teknikker for bedre kast eller spark.

For hva skal du med gode karakterer i matte og fysikk, hvis du ikke vet hvordan elske og bli elsket?

Hva er viktigere enn å ha kjærlighet til andre og seg selv?

8 thoughts on “Jeg skulle ønske jeg kunne gitt deg mer selvtillit.”

  1. Mh… Dette går litt innom politikk. Og selv om vi er veldig enige når det gjelder politikk, så er jeg ikke så glad i å ta opp politikk. Selv om dette vel mer går på filosofi… Men uansett.

    Grunnen til at vi har det slik, alle sammen, er nettopp det jeg tok opp i forrige kommentar. At vi er delt opp i individer. Det, og at det er slik bedrifter selger ting til oss. Gjennom å gi oss dårlig selvtillit.

    For å forklare det enkelt, heh, ta aviser. De aller fleste er lei av hvordan dagens aviser er. Fordi de lager konflikter utav småting. Hvis politiker A sier at, «vi er nødt til å utvide de, skal vi få utnyttet alt», og politiker B sier, «jeg er veldig enig med A altså, men bortsett fra at vi trenger en halv centimeter til gode, ellers helt enig», så skriver avisene, «B raser mot A – VI TRENGER EN HALV CM TIL GODE!». Selv om det er veldig stor enighet, så skaper avisene en kunstig uenighet. Det er ikke fordi det er noen slags konspirasjon bak, ingen som sitter bak og trekker i tråder. Det er ganske enkelt det at… hvis avisene skal selge må de skrive på en måte som gjør at folk får lyst til å kjøpe for å lese. Dessverre er det en gang slik at folk som er enten sinte eller redde kjøper aviser, fremfor folk som er blide, glade. Så ved å stadig «trykke på de rette knappene», så selger avisene.

    Det er slik vi oppdras i dette samfunnet. Ta en selger i en elektronikk-forretning. Når vedkommende er ny og fersk så er vedkommende opptatt av å tjene og hjelpe kundene. Etter hvert som vedkommende jobbet i et par uker så lærer vedkommende seg, i særs av de andre, at vedkommende tjener mer penger på å få kunden til å kjøpe en litt dyrere vare enn det kunden trenger. Hvorfor ikke?, tenker vedkommende, kunden får jo en litt bedre vare også. Etter noen år i et slikt system lærer vedkommende seg å lyve, manipulere, få kunder til å bruke penger på ting som kundene ikke trenger. Selgeren gjør ikke det for å være ond, selgeren lærer seg at hvis vedkommende skal tjene nok til å betale billån, huslån, mat til barna, og så videre, så må vedkommende gjøre det. Det, over tid, gjør at vedkommende er vant med å lyve, være uærlig, manipulativ.

    Jeg sier ikke at alle selgere er slik. Jeg sier at dette er systematiske problem. Slik samfunnet er idag så er det slik. Og der i ligger også problemet med det som gjør at vi får dårlig selvtillit. Det triks som fungerer best for å selge er å gi folk inntrykk av at, «du trenger vår vare, ellers vil ditt hus råtne/din bil ruste/dine tenner råtne/din hud bli tørr, flassete, blek, stygg/…».

    Vi omgis med det hele tiden, ting som gjør at vi får inntrykk av å ikke være nok, ikke gode nok, ikke flinke nok…

    Problemet er at vi kan ikke si til den enkelte, «ikke la deg påvirke, ikke forbruk!». Vi er en del av et samfunn som påvirker oss alle. Vi må, sammen, gjøre en forandring.

    Hva er en god forandring? Hva vil gjøre at bedrifter ikke er avhengige av å gi folk dårlig samvittighet for å selge? Det er her jeg går bort fra (nesten) bare filosofi og diskuterer politikk.
    Vi må bort fra samfunnsformen der et par få personer eier en bedrift der flere hundre er ansatte. Der noen få personer er opptatt av å hente ut millioner, rent av milliarder, av verdier, som hundrevis av andre skaper.

    Det er fortsatt noen få som bestemmer over bedriften, om bedriften så er statseid istedet. Forskjellen oppnås ved at de som er ansatt i en bedrift, og kun de, er de samme som eier aksjene i bedriften. Hvis ingen utenfor en bedrift, ingen som ikke er direkte ansatt i en bedrift, kan eie så meget som en aksje i bedriften, i mens alle som er ansatte i bedriften eier hver sin aksje i bedriften, så blir det også til at bedriften er styrt og eid av de som både skaper verdiene, og rent av jobber der. De er også de som vet best om hva som er til det beste for bedriften. Ikke bare som i, gir størst inntekt, men også som i, hva bedriften trenger å kjøpe inn av sikkerhetsutstyr, hva som er viktig for å sikre mot giftige utslipp (fordi de færreste av de som jobber i et samfunn ønsker å forgifte det samme samfunn de er en del av, det er noe annet når en som sitter på Caymanøyene har bestemt seg for å spare ved å ikke kjøpe inn sikkerhetsutstyre eller gir blanke i utslipp, så vedkommende kan putte enda større fortjeneste på egen konto), hvordan en best når ut til kunder, og så videre.

    Apropos, kom til å tenke på São Paulos forbud mot utendørs reklame.
    https://www.youtube.com/watch?v=vPktAL0CVU0

    Det gjør at folk får en bedre opplevelse av naturen, selv midt i byen. Det gjør det triveligere å gå ut. Hvordan det påvirker bedrifter? Det gjør at bedrifter blir avhengige av å være dyktige for å få god reklame gjennom fornøyde kunder, fremfor å bare satse på reklame over alt, slik at bare de største bedriftene er de som får kunder.

    Når det gjelder kooperativer så er ikke det noe som trenger noen stor samfunnsforandring. Det er ikke verre enn at en informerer folk om muligheten og gjør det en kan for å støtte oppstart av kooperative bedrifter. Gjøre det lettere for de å få lån i banken til å både starte opp, og hjelpe ansatte med å kjøpe aksjer i egen bedrift. Pengene vil bankene få igjen når en ansatt slutter i en bedrift og selger sin andel i bedriften.
    Det finnes slike samfunn alt. Google «the Mondragon experiment». Det ligger en dokumentar fra 1980 på vimeo ute (laget av BBC). Samfunnet er oppe og går og driver den dag i dag, men det er den mest omfattende og beste dokumentaren som er om hvordan samfunnet drives.
    Der ser du også ganske fort at bare det å være en del av et slikt samfunn gjør noe med folk. Jobb blir noe mer enn «bare noe en går til for å tjene penger». Det er lettere å tenke på å hjelpe de som er utenfor og få de med i arbeidslivet, fremfor å tenke slik vi tenker her, at det er viktig å ansette de som bedriften kan tjene mest penger på.
    Det er et helt annet samfunn. Dokumentaren er vel verdt å se! «The Mondragon experiement». Mh, men igjen, den er fra BBC, britisk, så den er litt tung i begynnelsen, den er som fiber for hjernen. Men næringsrik.

    1. Du Andreas du Andreas. Takk for masse å fordøye. Jeg skal rett og slett sette meg ned i kveld å lese gjennom kommentaren din igjen og jeg skal søke opp det du henviser til. Fordi jeg vet at det er mye bra i den hjernen din for oss samfunnet som en helhet. Takk.

          1. Jo! Og altså… veldig interessant! Jeg har tenkt til å sette meg ned å se enda mer på det når jeg har litt tid. Den dokumentaren jeg fant var rimelig tung, for å si det sånn. Men jeg vil definitivt se mer på det. Med tanke på en ny bedrift jeg skal starte også. Se om det kan fungere der.

          2. Hmh, jaggu! Nå ble jeg gledelig overrasket! Jeg tenkte du hadde så vidt sett på den og gått lei før du knapt fått sett den.
            Jah, åh, ja, den er tung! Det er fiber for hjernen. Men veldig interessant!
            Det har sine fordeler – og ulemper, å styre bedrifter på den måten. Fordelen er at alle er engasjert, det blir noe mer enn «bare en jobb». Fordelen er også at alle får sagt fra om alt som de mener trenger gjøres, komme med innspill på ting som kan gjøres annerledes, fortelle om det som trenges, og så videre. Men det er også ulempen. For det er ikke alltid så lett når folk skal bli enige om noe. Det er fordelen med aksje-selskap, der er det en sjef, en som bestemmer over alle. Men det er også ulempen.
            Jeg har veldig tro på deres måte å drive bedrifter på. Det er en måte som oppdages flere steder i verden ellers.

          3. Ja jeg synes det var kjempespennende å se og definitivt noe jeg skal se mer på. Er det en ting jeg har lært meg så er det at skal man lykkes med en stor bedrift så må man være flere om driften og finne de beste løsningene sammen. Er utrolig glad for tipset fra deg altså! 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *