Hvorfor kvinner må slutte å være sutteklut eller elskerinne for menn som ikke har det bra med seg selv.

Er du en av kvinnene som ofte havner i relasjon med gifte menn, eller får kjærester som må fikses? Synes du det er alt for få trygge og flotte menn der ute, som står for hvem de er og hva de tror på her i livet? Som kan være støttende når du trenger det og kan gi deg tryggheten du søker etter når du har det litt tøft? Begynner du å lure på om det er deg det er noe galt med? At det er noe ved deg selv som du må endre? Da kan disse refleksjonene fra meg kanskje få deg til å innse hva du må endre, og kjempe for at samfunnet skal ta tak, der du har gjort jobben til nå.

Er du elskerinna eller suttekluten til en mann?

Når menn sin dårlige selvtillit går ut over selvstendige flotte kvinner.

Jeg sitter å drikker morgenkaffen min og artikkelen om at vi må la gutter jobbe kommer opp på skjermen. En nydelig og viktig artikkel skrevet av Andrine Bruland. https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/pL5deo/la-gutta-jobbe .

Artikkelen tar for seg et av nåtidens store problemer, nemlig gutter som sliter. Gutter som ikke har det bra i livet sitt. Gutter som mangler de viktigste tingene vi mennesker trenger for å ha det bra når vi blir voksne. Ikke en fet bil, eller stort hus, eller en fin kjæreste. Men god selvfølelse. Trygghet om at de er bra nok. Mestringsfølelse.

Dette er virkelig et viktig problem som vi MÅ ta mer tak i. For disse guttene som sliter de blir til menn som sliter. Og når menn sliter, så får vi en ubalanse i samfunnet som påvirker mange flere enn bare mennene som ikke har det bra med seg selv.

Det er stort manko på menn som har det bra med seg selv.

Jeg jobber med single som leter etter en kjæreste og det er stort manko på menn som har det bra med seg selv. Menn som er trygge på seg selv, vet hvem de er og hva de ønsker seg i livet. Menn som har god selvfølelse og evner å kunne være en god kjæreste for partneren sin.

Det er svært mange menn som sliter i hverdagen og ikke har den gode trygge selvfølelsen i bånn. Menn som ikke har hatt det de trengte som tenåringer og som fortsatt ikke har fått ordnet opp i dette.

Og dette går ofte ut over selvstendige flotte kvinner som har det bra med seg selv. Ikke fordi mennene er slemme med dem, men fordi kvinnenes desperasjon etter å bli elsket og verdsatt som de er, gjør at de påtar seg en rolle de egentlig ikke burde påtatt seg og de havner i en relasjon de egentlig ikke vil være i.

Det er her dette med å være mamma for noen kommer inn i bilde.

Når jeg ble mamma skjedde det noe med meg.

Mitt største ansvar i dette livet fikk jeg for 18 år siden. Da rullet han ut (eller ble dratt og pushet ut som egentlig var det som skjedde) til denne verden. Fra et trygt og godt sted i livmoren hvor han nøt sine dager, kom han ut til denne verden som er både hard og brutal til tider.

Jeg hadde aldri måtte ta ansvar sånn på skikkelig. Aldri måtte være et sted jeg ikke ønsket å være. Passet det meg ikke, så stakk jeg bare. Det var andre muligheter der ute. Trivdes jeg ikke i en jobb, så var det andre jobber som stod med armene åpne for å ta meg i mot. Når jeg innså at relasjonen min ikke gav meg det jeg så etter så gikk jeg ut av relasjonen. Om det var med venninner eller kjæreste, og til og med familiemedlemmer. Det hadde ingen betydning. Passet det meg ikke, så passet det meg ikke.

Men nå satt jeg der, med en liten klump av en gutt som så opp på meg med øyne som sa «Du vil ta vare på meg ikke sant? Du vil passe på at jeg er trygg ikke sant?» Og for første gang i mitt liv kjente jeg at her blir jeg. Her blir jeg uansett hvor vanskelig det skulle bli. Det skremte meg ikke heller, fordi jeg visste av en eller annen grunn at han var mitt ansvar. Dette var min oppgave.

Han var mitt ansvar. Jeg hadde fått han inn til denne verden, jeg måtte hjelpe han lykkes med å kunne leve i den. Så godt som det er mulig.

Når vi påtar oss rollen som mamma i en relasjon og hva det fører med seg.

Vi har lett for å tenke at siden vi er en god mor til våre barn, og siden vi har så mye kjærlighet i oss, så tåler vi mye mer enn vi egentlig gjør.

Vi tenker at vi takler en mann som sliter litt her og der, og som vi ser at vi kan motivere og inspirere til å bli den utgaven av seg selv han forteller oss at han ønsker å være. Det er noe med den oppgaven der som vekker morsfølelsen i oss og som gjør at vi føler en mestringsfølelse underveis i prosjektet. For det blir et prosjekt, på samme måte som det å oppdra et barn er et prosjekt.

Men hvis vi tenker på hvorfor vi oppdrar barna våre og hvorfor vi ønsker oss en kjæreste så er dette to helt forskjellige ting.

Når du er mamma så gjør du ikke den jobben med ditt barn for at dere skal leve lykkelig i alle deres dager. Du gjør den jobben for at ditt barn skal leve lykkelig i alle sine dager med noen andre.

Hvis du gjør det samme med en voksen mann, hva tror du skjer når han har blitt trygg og føler at han mestrer livet? Han går videre og lever lykkelig i alle sine dager med noen der ute. Han føler nå at han mestrer livet og kan gå ut i den store verden og gå etter det han ønsker seg. Du sitter igjen som en forlatt mor som må se på at barnet er lykkelig der ute. Du må nok en gang finne din egen lykke og må nok en gang kjenne på ensomheten over å ha utført et prosjekt og igjen ha blitt forlatt når prosjektet er over.

Så hva skal vi gjøre. Gratulere kvinner der ute med god arbeidsinnsats? Takk dem for at de tar ansvar for menn som ikke klarer å ta ansvar for seg selv? Takke for at de tar jobben når samfunnet ikke klarer å gjøre den jobben når den skal gjøres? Mens guttene er gutter og ikke menn.

Kvinner må slutte å gjøre den jobben som ikke er deres!

Vi kvinner har et ansvar om å slutte å gjøre den jobben som ikke er vår. Vi kvinner har et ansvar om å si NEI, både til gifte menn som har lyst på frisone fra den krevende konen sin, og til menn som ikke har det bra med seg selv som trenger en sutteklut eller gratis motivatorcoach.

Det er VI som må sette ned foten her og slutte å famle rundt i en patetisk sky av klaging over hvor mange dårlige menn det er der ute.

Grunnen til at menn er utro eller utnytter kvinners moderlige instinkter er fordi kvinner lar dem gjøre det.

Og det synes ikke jeg er OK. Jeg synes det er på tide at vi i 2020 setter ned foten. Jeg synes det er på tide at vi slutter å lage unnskyldninger som «jeg er en fri kvinne og kan ha sex med hvem jeg vil», når du har sex med en mann som allerede er i en relasjon med en annen kvinne.

Det eneste du er med på å gjøre er å skape et samfunn hvor det er greit å ikke måtte ta ansvar for sin egen selvfølelse.

Artikkelen jeg henviste til er viktig, fordi det er der vi må starte. Vi må starte med å ta ansvar for guttene våre når de er små. Vi må passe på at mødre og fedre har god nok opplæring til å klargjøre barna sine til det tøffe samfunnet vi lever i.

For da slipper vi å sette kvinner i en posisjon hvor de blir fristet til å gjøre den jobben senere. Og så må vi lære kvinner om selvrespekt og forskjellen på det å være en god mamma og det å være en god kjæreste.

Som med alt annet må vi starte med forebygging, selv om vi som samfunn helst liker å ikke ta den store jobben som er nødvendig.

Jeg er takknemlig for at jeg har funnet min stemme i dette relasjonskaoset som er der ute, og at min stemme mer og mer blir hørt, men denne jobben her den kan ikke jeg påta meg alene.

Er du med? Vil du få kvinner rundt deg til å si NEI?

2 thoughts on “Hvorfor kvinner må slutte å være sutteklut eller elskerinne for menn som ikke har det bra med seg selv.”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *