Det ingen vet…

Det ingen vet er det farligste å leve med.

Det innerste, dypeste, mørkeste vi bærer med oss.

Tanker som skader oss og river i oss. Men som vi aldri snakker om. Later som om ikke eksisterer.

Tanker som jeg har , som du har, som bestemor har, som naboen har, som sjefen har, som alle har.

Kritikertanker. Selvskadingstanker.

Kanskje ikke så mye i dag, kanskje ikke så mye nå, men en gang tidligere eller kanskje en gang senere.

Mobberen i hodet som skaper de store problemene i stillhet. Usynlig men sterk. Med et mål. Drepe livsgnisten og gleden.

Fjerne selvsikkerhet, selvtillit og gode følelser.

De tingene som vi ikke vil snakke om at vi ikke har. De tingene som vi skammer oss over å føle at vi mangler.

Tenk om vi hadde snakket om det som ingen andre vet. De dypeste, ekleste, såreste, flaueste tankene vi har om oss selv.

La oss befri hverandre ved å si at vi vet. For helt ærlig så gjør vi jo det. Vi vet hva vi tenker. Vi vet hva vi tror. Vi vet bare ikke at alle andre har det på samme måte.

One thought on “Det ingen vet…”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *