Derfor trenger du ikke å fikse deg selv, før du får en kjæreste.

I en verden hvor perfeksjon og indre balanse står i fokus, er det lett å tenke at man må være være et menneske med alle mulige kvaliteter og perfeksjoner før man kan få seg en kjæreste. Jeg har nok dessverre vært med på å skape den tankegangen ved å snakke så mye om egenkjærlighet som jeg har gjort. Det beklager jeg. I denne posten vil jeg derfor forklare hva jeg egentlig mener som bør tas tak i, før du går inn i en relasjon, og hva jeg ser hos de parene jeg har introdusert som fortsatt er sammen

Ekte kjærligheten har magiske evner.

I dag la jeg ut et innlegg på instagram om det å være god nok. Fordi vi glemmer det i alt kaoset av selvrealisering og perfeksjonisme som er der ute. Jeg tror det er bra å få en påminnelse om vi alle er gode nok og at vi alle fortjener å bli sett, verdsatt og elsket.

Men er det virkelig sånn? Tenker du kanskje.

Alt jeg ser er frustrasjon og utvelgelse innen datingen….

Når det er alt man ser så er det lett å tenke at det er sånn det er. Det er også lett å tenke at man må ha en viss standar før man kan begynne å håpe på at noen vil elske en, hvis man aldri føler at man strekker til eller aldri blir valgt.

Men jeg har sett hva ekte kjærlighet gjør med mennesker. Hvordan kjærlighet til seg selv styrker en til å tro at man har en verdi og hvordan kjærlighet fra andre leger sår og traumer man er klar over at man har.

En av mine herlige venninner sendte meg engang dette bildet fra et legekontor i Stavanger:

Kjærlighet er virkelig medisin.

De fleste av oss har opplevelser som gjør oss sårbare og redde når det kommer til relasjoner. Frykten for avvisning står sterkt hos oss alle, og spesielt når vi føler noe for noen. Det er lett å velge å ikke gå inn i noe, eller gå ut av noe raskt for å ikke bli såret. Men der kan ekte kjærlighet være medisinen man trenger.

Mennesker som virkelig klarer å elske noen på ekte, har en magisk evne til å få frem det beste i oss. De har en indre ro og en balanse som håndterer stormer og uro. De ser mennesket de elsker som en helhet og gjør ting bedre, bare ved å fortsette å elske. De står der som en trygg stolpe i stormen og tar i mot sårbarhet og smerte og ser det for det som det er. Skitkasting, låste dører, behov for å rømme. Alle de tingene vi ofte gjør når vi føler oss sårbare og redde for å bli sviktet eller forlatt igjen. Ting som kanskje er jobbet med, men som dukker opp når gitteret begynner å falle og følelsene blir for mye å håndtere.

Men hva er ekte? Tenker du kanskje.

Definisjonene kan være så mange. Men for meg personlig handler det om å virkelig elske noen for den de er, ikke for det de gir. For å forklare litt så føler vi ofte at vi elsker noen fordi de gir oss så mange gode følelser. Vi føler oss sett, verdsatt og akseptert. Eller vi får tilført følelser vi har savnet i oss. Men dette handler ikke om at vi elsker personen, men vi elsker følelsene personen gir oss.

Å elske et menneske på ekte, mener jeg handler om å validere menneske som vi har foran oss. På godt og vondt. Se helheten av det og akseptere helheten av det. Ikke det du tror menneske kan bli eller det du tror menneske er, men det som menneske virkelig står for der og da.

Så da skal man ikke gjøre noe med seg selv? Bare finne noen som elsker en som man er?

Du skal ikke måtte fikse deg selv for å finne kjærligheten, men du må tørre å være ærlig om hvordan du har det og hva du trenger. Du må ha gjort noen samtaler med deg selv og elsket deg selv nok til å forstå smerten din. Vite at den er der og at den kan komme til overflaten selv om den ikke er synlig utenfra. Og så må du finne den trygge fine personen som er i stand til å takle deg. På det beste og det verste.

Fordi du fortjener det.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *